Det er ingen tvil om at Norge har hatt flere historiske forfattere som har gitt stor betydning for sin tid innen litteraturen. Her kan du lese om tre norske kvinnelige forfattere som har hatt stor betydning for litteraturen. Da tenker vi lengre tilbake i tid, hvor kvinnene ikke hadde like rettigheter som det er i dag. Vi snakker om tre forfattere som tok opp viktige temaer som ikke var vanlig å snakke om på den tiden: Camilla Collett, Sigrid Undset og Amalie Skram.
Camilla Collett og hennes bruk av speilbildet
Camilla Collet (1813-1895) var en norsk forfatter og kvinnesakspioner som regnes som 1800-tallets mest betydningsfulle norske forfatter. Mye av temaene hun skrev om var kvinners stilling i samfunnet og litteraturen. Hun uttrykte seg gjennom romaner, brev, dagbøker, selvbiografier, fortellinger og essayer. I dag er hun kanskje mest kjent for Amtmandens døtre fra 1854-1855 som tok for seg temaer om ulike typer ekteskap. Collett var en kjent bekjemper for kvinnefrigjøringen. Hun kjempet om likeverd og regel derfor som en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge. Du ser nok som folk flest på Speil som flotte innredningsdetaljer. Speilene er nemlig et av de eldste innredningsdetaljene enten du ønsker å speile deg i dem slik Collet gjorde i romanene eller som flott innredningsdetalje. Collet brukte ofte speilbildet som virkemiddel til å vise til virkeligheten.
Sigrid Undset og Amalie Skram om livets sider i realiteten
Et av Norges mest internasjonale kjente kvinnelige forfatteren er Sigrid Undset. Sigrid Undset (1882-1949) skrev både noveller, romaner, essay, skuespill, dikt, fortellinger og selvbiografiske tekster. Hun fikk blant annet nobelprisen i litteratur i 1928 for hennes skildringer av middelalderen i Norden. Hennes best kjente verk er trilogien om Kristin Lavransdatter (1920-1922) som skildret livet i Norge på 1300-tallet. Undset skriving identifiseres med realismen, nyrealisme, kristen-realistiske- og realistiske melodramatiske tekster. Undset var svært opptatt av å skildre livet som det var. Hennes store gjennombrudd var romanen “Jenny” fra 1911 som omhandlet kvinners stilling i samfunnet og den selvstendige kvinnen.
Amalie Skram (1846-1905) er blant de fremste forfatterne i Norge. Skram ble kjent for å skildre romaner som opptok psykiske lidelse, da spesielt “kvinnehysteriet” i “Professor Hieronimus” og “På St. Jørgen”. Hun skrev også flere ekteskapsromaner, barnefortellinger og skuespill. Skram fokuserte på å synliggjøre de borgerlige kvinners situasjon i ekteskap som var preget av forskjellen mellom kvinner og menns seksualmoral. Hennes fremstilling av sosiale forskjeller skildret hun med stor innlevelse. Skram var virkelig en mester i å skildre angst og psykiske sykdommer som skapte debatt og engasjement på hennes tid som forfatter.
